røret. De fenestrerte kanylene med trykkmansjett letter talefunk-
sjonen for pasienter med bevart larynx.
Kanylene med sugeinnretning (9) benyttes hos pasienter der det
er tilrådelig med suging fra det subglottiske rommet.
4.
Kontraindikasjoner
4.1
Absolutte kontraindikasjoner
•
Ikke egnet for nødtrakeotomi/koniotomi.
•
Eksisterende infeksjoner i trakeostomiområdet,
•
eksisterende malignitet i trakeostomiområdet,
•
instabil fraktur i halsvirvelsøylen,
•
usikkerhet ved identifisering av anatomiske orienterings-
punkter og
•
ved uegnede anatomiske forhold.
•
Hette (10) / taleventiler må ikke brukes ved laryngektomer-
NB
te (pasienter uten larynx) – fare for kvelning!
4.2
Relative kontraindikasjoner
Som relativ kontraindikasjon, der prosessens risiko må overvei-
ses i forhold til nytten, gjelder:
•
forstørret skjoldbruskkjertel,
•
tidligere kirurgiske inngrep i halsområdet (f. eks. tyreoi-
dektomi),
•
økt blødningstendens, f.eks. ved behandling med koagu-
lasjonshindrende midler,
•
luftrør som sitter uvanlig dypt, f. eks. ved adipositas, hvor
det eventuelt må settes inn en ekstra lang kanyle,
•
pediatrisk bruk.
5.
Generelle forsiktighetsforanstaltninger
•
Ved første gangs perkutan dilatasjonstrakeotomi skal det
samme settet alltid holdes beredt som reserve.
•
Det er meget viktig å holde en bruksklar reservekanyle og
flere reserve-innerkanyler til rådighet ved pasientens seng til en-
hver tid. Disse må oppbevares i rengjort, tørr tilstand.
•
Ved hver bruk hhv. innføring av en kanyle må det kontrol-
leres at denne er uskadd og at den fungerer feilfritt, som f.eks. fri
lumen, trykkmansjettens tetthet, feilfri og stabil pasning av inner-
kanylen i ytterkanylen, ingen bøyninger, stabil forbindelse mellom
kanyle og skjold osv. Materialet i trykkmansjetten må ikke være
sprøtt. Ved skade må dette produktet erstattes med et nytt.
•
Det må ikke brukes makt på trakeostomikanylen, ellers
kan den bli skadet (f.eks. fare for brudd). Dersom forbindelser på
102