Leica BIOSYSTEMS Novocastra Mode D'emploi page 34

Kvalitetskontroll
Forskjeller i behandlingen av vev og forskjeller i tekniske prosedyrer i brukerens laboratorium kan gi signifikant varierte resultater, og det
kan være nødvendig å foreta kontroller på stedet i tillegg til prosedyrene angitt nedenfor.
Kontrollene skal være nye autopsi-/biopsi-/kirurgiske prøver, formalinfikserte, behandlede og parafinlagrede så snart som mulig, på
samme måte som pasientprøver.
Positiv Vevskontroll
Brukes for å påvise korrekt vevspreparering og fargeteknikker.
Én positiv vevskontroll bør inkluderes for hvert sett med testbetingelser i hver fargerunde.
Svakt positivt farget vev er mer egnet enn kraftig positivt farget vev til optimal kvalitetskontroll og påvisning av små nivåer
reagensnedbrytning.
2
Anbefalt positivt kontrollvev er tonsill.
Hvis den positive vevskontrollen ikke viser positiv farging, skal resultatene til testprøvene anses som ugyldige.
Negativ Vevskontroll
Skal undersøkes etter den positive vevskontrollen for å sikre at det primære antistoffet merker målantigenet spesifikt.
Anbefalt negativt kontrollvev er cerebellum.
Alternativt har de mange ulike celletypene som finnes i de fleste vevssnittene ofte negative kontrollsteder, men dette må verifiseres av
brukeren. Uspesifikk farging, hvis dette er aktuelt, har ofte et diffust utseende.
Sporadisk farging av bindevev kan på samme måte observeres i snitt fra vev som er fiksert for kraftig i formalin. Bruk intakte celler for å
tolke fargeresultatene. Nekrotiske eller degenererte celler kan ofte farges uspesifikt.
3
Falske positive resultater kan skyldes ikke-immunologisk binding av proteiner eller substratreaksjonsprodukter. Dette kan også skyldes
endogene enzymer som pseudoperoksidase (erytrocytter), endogen peroksidase (cytokrom C) eller endogent biotin (f.eks. lever, bryst,
hjerne, nyre), avhengig av anvendt type immunfarge.
For å differensiere endogen enzymaktivitet eller uspesifikk enzymbinding og spesifikk immunreaktivitet kan ytterligere pasientvev
eventuelt farges kun med henholdsvis substratkromogen eller enzymkomplekser (avidin-biotin, streptavidin, merket polymer) og
substratkromogen. Hvis det skjer spesifikk farging i den negative vevskontrollen, må resultatene for pasientprøvene anses som ugyldige.
Negativ reagenskontroll
Bruk en uspesifikk negativ reagenskontroll i stedet for det primære antistoffet på et snitt av hver pasientprøve for å vurdere uspesifikk
farging og for å muliggjøre bedre fortolkning av spesifikk farging på antigenstedet.
Pasientvev
Undersøk pasientprøver farget med NCL-L-bcl-2 sist. Intensiteten av positiv farging bør vurderes i sammenheng med eventuell
uspesifikk bakgrunnsfarging av den negative reagenskontrollen. Som med alle immunhistokjemiske tester, betyr et negativt resultat
at antigenet ikke ble påvist, ikke at antigenet var fraværende i de analyserte cellene/vevet. Om nødvendig kan man bruke et panel av
antistoffer for å identifisere falske negative reaksjoner.
Forventede Resultater
Normalt Vev
Klon bcl-2/100/D5 farget cytoplasma og membran av lymfocytter i mantelsoner og T-celleområder i milt, lymfeknute, tonsill og thymus.
Farging ble også observert i nyretubuli, basale keratinocytter, basale epitelceller i livmorhals og eggleder, stromale fibroblaster i bryst og
ovarie, glatte muskelceller i myometrium og syncytiotrofoblaster i placenta. (Totalt antall evaluerte normale tilfeller = 55).
Abnormalt Vev
Klon bcl-2/100/D5 farget 88/113 diffuse storcellede B-cellelymfomer, 8/26 Hodgkins sykdom, 13/15 follikulære lymfomer, 11/12
kroniske lymfocytære lymfomer, 7/7 mantelcellelymfomer, 3/6 anaplastiske storcellede T-cellelymfomer, 4/4 angioimmunoblastiske
T-cellelymfomer, 3/3 T-cellelymfomer, 3/3 T/NK-lymfomer, 1/1 akutt B-lymfoblastisk lymfom, 1/1 primitiv akutt B/T-lymfoblastisk lymfom,
1/1 perifert T-cellelymfom og 1/1 marginalsonelymfom, 2/4 lungetumorer (inkludert 1/1 ikke-småcellet karsinom, 1/1 adenokarsinom,
0/1 plateepitelkarsinom og 0/1 storcellet karsinom), 2/4 ovarietumorer (inkludert 1/1 serøst cystadenokarsinom, 1/1 klarcellet karsinom,
0/1 malign germinalcelletumor og 0/1 mucinøst cystadenokarsinom), 1/4 levertumorer (inkludert 1/1 metastatisk karsinom, 0/2
hepatocellulære karsinomer og 0/1 kolangiokarsinom), 3/3 papillære thyroideakarsinomer, 2/2 infiltrerende duktale brystkarsinomer,
2/2 metastatiske tumorer av ukjent opprinnelse, 1/2 nyrecellekarsinomer, 1/2 plateepitelkarsinomer i livmorhals og 1/1 atypisk karsinoid
i thymus. Ingen farging ble observert i hjernetumorer (0/2), tumorer i spiserør (0/2), tumorer i mage (0/2), tumorer i tunge (0/2),
testikkeltumorer (0/2), tumorer i kolon (0/2), tumorer i rektum (0/2), hudtumorer (0/2), bløtvevstumorer (0/2) og en tumor i larynx (0/1).
(Totalt antall evaluerte tumortilfeller = 236).
NCL-L-bcl-2 anbefales til vurdering av ekspresjon av onkoprotein bcl-2 i normale og neoplastiske vev.
Generelle Begrensninger
Immunhistokjemi er en diagnostisk prosess i flere trinn som omfatter spesialutdanning i valg av egnede reagenser, vevsseleksjon,
-fiksering og -behandling samt preparering av IHC-objektglass og tolking av fargeresultater.Vevsfarging avhenger av håndteringen
og behandlingen av vevet før fargingen. Feil fiksering, frysing, tining, vasking, tørking, oppvarming, snitting eller kontaminering med
annet vev eller væsker kan gi artefakter, innfanging av antistoffer eller falske negative resultater. Inkonsekvente resultater kan skyldes
variasjoner ved fiksering eller innstøpningsmetoder eller iboende uregelmessigheter i vevet.
4
Overdreven eller ufullstendig motfarging kan også gjøre det vanskelig å tolke resultatene riktig.
Den kliniske tolkningen av farge eller manglende farge skal suppleres med morfologiske undersøkelser og bruk av egnede kontroller, og
bør evalueres av en kvalifisert patolog i lys av pasientens kliniske historie og eventuelle andre diagnostiske tester.
Antistoffer fra Leica Biosystems Newcastle Ltd skal brukes, som angitt, på enten frosne eller parafinlagrede snitt med spesifikke krav
til fiksering. Uventet antigenekspresjon kan forekomme, spesielt i neoplasma. Den kliniske tolkningen av fargede vevssnitt må omfatte
morfologiske analyser og evaluering av egnede kontroller.
BCL-2-L-CE
Page 33