Leica BIOSYSTEMS Novocastra Mode D'emploi page 34

Kvalitetskontroll
Forskjeller i vevprosessering og tekniske prosedyrer i brukerens laboratorium kan frembringe signifikant variasjon i resultatene og gjør
det påkrevd med regelmessige interne ytelseskontroller i tillegg til følgende prosedyrer.
Kontroller skal være ferske prøver fra obduksjon/biopsi/kirurgi, som er formalinfiksert, behandlet og parafinvoksinnstøpt så snart som
mulig på samme måte som pasientprøven(e).
Positiv vevkontroll
Brukes for å indikere riktig klargjorte vev og riktige fargingsteknikker.
Én positiv vevkontroll bør inkluderes for hvert sett med testbetingelser i hver fargerunde.
Svakt positivt farget vev er mer egnet enn kraftig positivt farget vev til optimal kvalitetskontroll og påvisning av små nivåer
reagensnedbrytning.
2
Anbefalt positivt kontrollvev er hud.
Hvis den positive vevkontrollen ikke gir positiv farging, skal resultater med testprøvene betraktes som ugyldige.
Negativ vevkontroll
Skal undersøkes etter den positive vevkontrollen for å verifisere spesifisiteten i merkingen av målantigenet med det primære antistoffet.
Anbefalt negativt kontrollvev er cerebellumvev.
Alternativt gir variasjonen av forskjellige celletyper som kan finnes i de fleste vevsnitt ofte rom for negativ kontroll, men dette må
verifiseres av brukeren.
Ikke-spesifikk farging, hvis dette forekommer, har vanligvis et diffust utseende. Sporadisk farging av bindevev vil også kunne observeres
i vevsnitt som er fiksert i for mye formalin. Bruk intakte celler til tolkning av fargingsresultater. Nekrotiske eller degenererte celler farger
ofte uspesifikt. Falske positive resultater kan sees på grunn av ikke-immunologisk binding av proteiner eller substratreaksjonsprodukter.
3
De kan også forårsakes av endogene enzymer slik som pseudoperoksidase (erytrocytter), endogen peroksidase (cytokrom C) eller
endogent biotin (f.eks. lever, bryst, hjerne, nyre) avhengig av type immunfarging som brukes. For å differensiere endogen enzymaktivitet
eller ikke-spesifikk binding av enzymer fra spesifikk immunreaktivitet kan ekstra pasientvev farges eksklusivt med henholdsvis
substratkromogen eller enzymkomplekser (avidin-biotin, streptavidin, merket polymer) og substratkromogen. Hvis det forekommer
spesifikk farging i de negative vevkontrollene, skal resultater med pasientprøvene betraktes som ugyldige.
Negativ reagenskontroll
Bruk en uspesifikk negativ reagenskontroll i stedet for det primære antistoffet med et snitt av hver pasientprøve for å evaluere
uspesifikk farging og gi bedre mulighet for tolkning av den spesifikke fargingen på antigenstedet.
Pasientvev
Undersøk pasientprøver farget med NCL-L-5D3 sist. Positiv fargingsintensitet skal vurderes i lys av eventuell ikke-spesifikk
bakgrunnsfarging i den negative reagenskontrollen. På samme måte som for alle andre immunhistokjemiske tester betyr et negativt
resultat at antigenet ikke ble påvist, ikke at antigenet ikke var til stede i cellene / det analyserte vevet. Om nødvendig, skal det brukes et
panel med antistoffer til å identifisere falske negative reaksjoner.
Forventede resultater
Normale vev
Klon 5D3 påviste cytokeratin 8 og 18 i cytoplasma av alle enkle glandulære epiteler og overgangsepiteler. Farging ble ikke sett i normalt
stratifisert skvamøst epitel fra forskjellige steder, bortsett fra basalcellelaget og en rekke ikke-epiteliale vev (totalt antall evaluerte
normale vev = 158).
Unormale vev
Klon 5D3 farget 25/33 adenokarsinomer i magen, 2/3 skvamøse cellekarsinomer i øsofag, 3/3 adenokarsinomer i magen, 2/3
adenokarsinomer i lungen, 2/3 adenokarsinomer i pankreas, 3/3 lavgrads uroteriale karsinomer i blæren, 1/2 papillære karsinomer av
tyreoidea, 3/3 invasive duktale karsinomer i brystet, 2/3 skvamøse cellekarsinomer i livmorhalsen, 2/2 adenokarsinomer i prostata og
5/5 adenokarsinomer i blæren. Ingen farging ble observert i 0/3 astrocytomer og 0/3 renale klarcellekarsinomer (totalt antall evaluerte
unormale tilfeller = 69).
NCL-L-5D3 anbefales for deteksjon av humant cytokeratin 8 og 18-protein i normale og neoplastiske vev, som et
tillegg til konvensjonell histopatologi med bruk av ikke-immunologiske histokjemiske farger.
Generelle begrensninger
Immunhistokjemi er en flertrinns diagnostisk prosess som krever spesialisert opplæring i valg av egnede reagenser, valg, fiksering og
behandling av vev, klargjøring av IHC-objektglass og tolkning av fargingsresultater.
Vevfargingen er avhengig av håndteringen og behandlingen av vevet før det farges. Uriktig fiksering, dypfrysing, opptining, vasking,
tørking, oppvarming, snitting eller kontaminering med annet vev eller væsker kan frembringe artefakter, fanging av antistoff eller falske
negative resultater. Inkonsistente resultater kan skyldes variasjoner i fikserings- og innstøpingsmetoder eller uregelmessigheter i vevet.
Overdreven eller ufullstendig kontrastfarging kan hindre riktig tolkning av resultater.
Den kliniske tolkningen av en farging eller uteblitt farging skal suppleres av morfologiske studier ved bruk av riktige kontroller og skal
evalueres av en kvalifisert patolog innenfor sammenhengen av pasientens kliniske historie og andre diagnostiske tester.
Antistoffer fra Leica Biosystems Newcastle Ltd er til bruk, som indisert, på enten frosne eller parafininnstøpte snitt med spesifikke
fikseringskrav. Det kan forekomme uventet antigenuttrykk, spesielt i neoplasmer. Den kliniske tolkningen av ethvert farget vevsnitt må
inkludere morfologisk analyse og evaluering av egnede kontroller.
5D3-L-CE
Page 33
4