Leica Novocastra CD71 Mode D'emploi page 34

Kvalitetskontroll
Forskjeller i behandlingen av vev og forskjeller i tekniske prosedyrer i brukerens laboratorium kan gi signifikant varierte resultater, og det
kan være nødvendig å foreta kontroller på stedet i tillegg til prosedyrene angitt nedenfor.
Kontrollene skal være nye autopsi-/biopsi-/kirurgiske prøver, formalinfikserte, behandlede og parafinlagrede så snart som mulig, på
samme måte som pasientprøver.
Positiv Vevskontroll
Brukes for å påvise korrekt vevspreparering og fargeteknikker.
Én positiv vevskontroll bør inkluderes for hvert sett med testbetingelser i hver fargerunde.
Svakt positivt farget vev er mer egnet enn kraftig positivt farget vev til optimal kvalitetskontroll og påvisning av små nivåer
reagensnedbrytning.
2
Anbefalt positivt kontrollvev er mandel.
Hvis den positive vevskontrollen ikke viser positiv farging, skal resultatene til testprøvene anses som ugyldige.
Negativ Vevskontroll
Skal undersøkes etter den positive vevskontrollen for å sikre at det primære antistoffet merker målantigenet spesifikt.
Anbefalt negativt kontrollvev er tungevev.
Alternativt har de mange ulike celletypene som finnes i de fleste vevssnittene ofte negative kontrollsteder, men dette må verifiseres av
brukeren.
Uspesifikk farging, hvis dette er aktuelt, har ofte et diffust utseende. Sporadisk farging av bindevev kan på samme måte observeres
i snitt fra vev som er fiksert for kraftig i formalin. Bruk intakte celler for å tolke fargeresultatene. Nekrotiske eller degenererte celler kan
ofte farges uspesifikt. Falske positive resultater kan skyldes ikke-immunologisk binding av proteiner eller substratreaksjonsprodukter.
3
Dette kan også skyldes endogene enzymer som pseudoperoksidase (erytrocytter), endogen peroksidase (cytokrom C) eller endogent
biotin (f.eks. lever, bryst, hjerne, nyre), avhengig av anvendt type immunfarge. For å differensiere endogen enzymaktivitet eller uspesifikk
enzymbinding og spesifikk immunreaktivitet kan ytterligere pasientvev eventuelt farges kun med henholdsvis substratkromogen eller
enzymkomplekser (avidin-biotin, streptavidin, merket polymer) og substratkromogen. Hvis det skjer spesifikk farging i den negative
vevskontrollen, må resultatene for pasientprøvene anses som ugyldige.
Negativ reagenskontroll
Bruk en uspesifikk negativ reagenskontroll i stedet for det primære antistoffet på et snitt av hver pasientprøve for å vurdere uspesifikk
farging og for å muliggjøre bedre fortolkning av spesifikk farging på antigenstedet.
Pasientvev
Undersøk pasientprøver farget med NCL-L-CD71-309 sist. Intensiteten av positiv farging bør vurderes i sammenheng med eventuell
uspesifikk bakgrunnsfarging av den negative reagenskontrollen. Som med alle immunhistokjemiske tester, betyr et negativt resultat
at antigenet ikke ble påvist, ikke at antigenet var fraværende i de analyserte cellene/vevet. Om nødvendig kan man bruke et panel av
antistoffer for å identifisere falske negative reaksjoner.
Forventede Resultater
Normalt Vev
Klon 10F11 detekterte CD71-protein i cytoplasma (granulær) og på membranen til for erytroide forløperceller i benmarg, epitelceller
i ileum, cecum, tykktarm, endetarm, endometrium, eggleder og mage. Farging ble også observert i eksokrine celler i bukspyttkjertelen,
kortikale celler i binyren, distale nyretubuler, pyramidale celler inni cerebral korteks, Purkinje-celler og blodkar i cerebellum, basalganglie-
blodkar og nevroner inni hippocampus. Den farget også hjertemuskel, skjelettmuskel, germinalsentre i mandel, hepatocytter, trofoblast
av placenta, alveolære makrofager og kanaler i parotid kjertelen. Farging ble også observert i en prosentdel av lymfeceller i milten og
lymfenodus makrofager. (Totalt antall normale tilfeller evaluert = 56.)
Abnormalt Vev
Klon 10F11 farget 4/4 levertumorer (inkludert 2/2 leverkreft-karsinomer, 1/1 kolangiokarsinom og 1/1 metastatisk karsinom),
4/4 ovarietumorer (inkludert 1/1 ondartet bakteriecelletumor, 1/1 serøst cystadenokarsinom, 1/1 klarcellekarcinom og 1/1 invasiv
plateepitelkarsinom), 3/4 lungetumorer (inkludert 1/1 ikke-småcellekarsinom, 1/1 plateepitelcellekarsinom, 1/1 storcellekarsinom og
0/1 adenokarsinom), 2/4 bukspyttkjertel papillærkarsinomer, 2/2 infiltrerende brystkarsinomer i kanal, 2/2 gastriske adenokarsinomer,
2/2 plateepitelcellekarsonomer i tungen, 2/2 øsofagus-plateepitelcellekarsinomer, 2/2 plateepitelcellekarsinom i livmorhals,
2/2 seminomer, 2/2 tykktarm-adenokarsinomer, 2/2 rektale adenokarsinomer, 1/2 hjernetumorer (inkludert 1/1 choroid plexus papilloma
og 0/1 anaplastisk astrocytom), 1/2 metastatiske tumorer av ukjent opprinnelse, 1/2 nyrecellekarsinomer, 1/2 hudtumorer (inkludert
1/1 plateepitelcellekarsinom og 0/1 dermatofibrosarkoma) og 1/1 strupehode-plateepitelcellekarsinomer. Ingen farging ble observert i en
tymisk tumor (0/1) og bløtvevstumorer (0/2). (Totalt antall tumortilfeller evaluert = 44).
NCL-L-CD71-309 anbefales for deteksjon av CD71-protein i normale og neoplastiske vev, og som tillegg til konvensjonell
histopatologi med bruk av ikke-immunologiske histokjemiske farger.
Generelle Begrensninger
Immunhistokjemi er en diagnostisk prosess i flere trinn som omfatter spesialutdanning i valg av egnede reagenser, vevsseleksjon,
-fiksering og -behandling samt preparering av IHC-objektglass og tolking av fargeresultater.
Vevsfarging avhenger av håndteringen og behandlingen av vevet før fargingen. Feil fiksering, frysing, tining, vasking, tørking,
oppvarming, snitting eller kontaminering med annet vev eller væsker kan gi artefakter, innfanging av antistoffer eller falske negative
resultater. Inkonsekvente resultater kan skyldes variasjoner ved fiksering eller innstøpningsmetoder eller iboende uregelmessigheter
i vevet.
4
Overdreven eller ufullstendig motfarging kan også gjøre det vanskelig å tolke resultatene riktig.
Den kliniske tolkningen av farge eller manglende farge skal suppleres med morfologiske undersøkelser og bruk av egnede kontroller, og
bør evalueres av en kvalifisert patolog i lys av pasientens kliniske historie og eventuelle andre diagnostiske tester.
CD71-309
Page 33