Bresser Pollux 150/1400 EQ3 Mode D'emploi page 57

TIPS:
i
Okular er linsesystemer tilpasset øyet. Ved hjelp
av okularet blir bildet som dannes i objektivets
brennpunkt samlet, det vil si gjort synlig og
forstørret opp mer. Det trengs okularer med ulike
brennvidder for å oppnå ulike forstørrelser.
Begynn hver observasjon med et okular med liten
forstørrelse (= nedre brennvidde fra 20 mm).
8. Søke etter stjerner:
Til å begynne med er det muligvis vanskelig å orientere seg på
stjernehimmelen, da stjerner og stjernebilder beveger seg og har
ulik posisjon på himmelen etter årstid, dato og klokkeslett.
Unntaket er Polarstjernen. Forlengelsen av jordens rotasjonsakse
går gjennom den. Den er en fiksstjerne og utgangspunkt for alle
stjernekart. På tegningen kan du se noen kjente stjernebilder
og stjernegrupper som er synlige hele året. Plasseringen av
stjernene er likevel avhengig av dato og klokkeslett.
Når du har rettet inn teleskopet mot en av disse stjernene,
kan du se at den etter kort tid er forsvunnet ut av synsfeltet
på okularet. For å motvirke denne effekten kan du bruke den
fleksible akslingen (fig. 16, K) på timeaksen, og teleskopet vil
tilsynelatende følge banen til denne stjernen.
9. Delesirkler:
Stjerner og andre himmelkropper blir lokalisert på himmelen ved
hjelp av koordinater.
Stjernens plass i Universet bestemmes ved rektasensjon og
deklinasjon.
Deklinasjon (fig. 16, C) er avstanden av en stjerne fra
himmelekvator (fig. 26, d), målt i vinkelgrader. Stjerner nord for
himmelekvator har positivt gradetall. Dersom stjernen er syd for
ekvator, er gradetallet forsynt med minustegn.
Rektasensjon (fig. 16, M) er en avstand målt på himme-
lekvator fra vårjevndøgn-punktet. Vårjevndøgn-punktet er
skjæringspunktet mellom himmelekvator og den tilsynelatende
solbanen (den såkalte ekliptikken) (fig. 26, e). Dette skjer om
våren ved lik lengde av dag og natt (slutten av mars). Verdien
angis i motsatt retning av himmelrotasjon i tidspunkt fra 0 til 24.
Mer informasjon finnes i stjernekart eller relevant faglitteratur.
10. Tilbehør
Det følger med flere tilbehørsdeler til teleskopet i grunnutrustnin-
gen (fig. 2). Alt etter modell kan det være
10.1. Okularer:
Ved å bytte okularer bestemmer du forstørrelsen på teleskopet.
Formel for beregning av forstørrelse:
Brennv. teleskop : Brennv. okular = forstørrelse
Eksempler:
700 mm : 25 mm
700 mm : 9 mm
700 mm : 4 mm
10.2. Senitspeil (kun for refraktor)
Senitspeilet (fig. 2, 19) gir en snuing av bildet (speilvendt) og er
derfor bare egnet for observasjon av himmelen.
10.3. Rettvendingslinse:
For å oppnå et sideriktig, opp-rett stående bilde kan det brukes
en rettvendingslinse.
Løsne klemskruen (fig. 25, X) og fjern alle tilbehørsdelene fra
okularrøret (fig. 1, 6). Sett så rettvendings-linsen (fig.2,20) rett
inn i okularrøret og trekk til igjen klemskruen for hånd. Sett så
inn okularet (f.eks. f=20 mm) i åpningen på rettvendingslinsen og
trekk til klemskruen (fig. 25,Y).
= 28 x
= 78 x
= 175 x
10.4. Barlow-linse:
Ved hjelp av en Barlov-linse oppnår du en ekstra forstørrelse på
3 ganger.
10.4.1 Montering og håndtering ved linseteleskoper
Dersom du bruker linseteleskop skal Barlov-linsen utelukkende
settes inn i senitspeilet (fig. 13a, X). Fjern altså okularet fra seni-
tspeilet og erstatt den med Barlow-linsen. Videre setter du inn
okularet med den største brennvidden og trekk til klemskruen for
hånd for å feste (fig. 24)
10.4.1 Montering og håndtering ved speilteleskoper
Dersom du bruker et speilteleskop, skal du løsne klemskruen på
okularrøret (fig. 13b, X) og ta ut okularet av okularrøret. Sett så
Barlow-linsen rett inn i okularrøret og trekk til igjen klemskruen
for hånd. Videre setter du så okularet med største brennvidden
inn i Barlow-linsen og fester den ved hjelp av klemskruen (fig.
24).
11. Adskillelse:
Etter en forhåpentlig interessant og vellykket observasjon anbe-
fales det at hele teleskopet lagres i et tørt, godt ventilert rom.
Ved enkelte teleskopmodeller kan montering og stativ enkelt
skrus fra hverandre. Derved beholdes innstillingene på monte-
ringen. Ikke glem å sette på igjen støvbeskyttelseskappen på
røråpningen og okularrøret. Alle okularer og optisk tilbehørsdeler
bør lagres i sine beholdere.
TIPS:
For astronomisk observasjon egner speilven-
i
dingslinsen seg ikke. Bruk da bare senitspeil og et
okular. For observasjon av gjenstander på Jorden
og i naturen kan speilvendingslinsen og et okular
benyttes.
MERKNADER om rengjøring
Rengjør linsene (okular og/eller linse) bare med en myk og lofri
klut (f.eks. en mikrofiberklut). Ikke bruk makt da dette kan lage
riper på linsene.
For å fjerne mer vanskelige flekker, fukter du kluten med en
brillerengjøringsløsning og tørker lett av linsene.
Beskytt enheten fra støv og fuktighet! Etter bruk, spesielt i situ-
asjoner med høy fuktighet, lar du enheten tilpasse seg klimaet
i en kort periode, slik at eventuell fuktighet kan forsvinne. Fjern
støvdekslet og oppbevar det i den medfølgende posen.
Del III – Vedlegg
1. Mulige observasjonsobjekter
Nedenfor har vi funnet frem til noen svært interessante
himmellegemer og stjernegrupper, med tilhørende informasjon.
På tilhørende illustrasjon på slutten av anvisning kan du se
hvordan objektene kan se ut gjennom teleskopet med tilhørende
okularer ved gode observasjonsforhold:
Månen (Fig. 31)
Månen er Jordens eneste naturlige satellitt.
Omløpsbane: ca. 384.400 km fra Jorden
Diameter: 3.476 km
Avstand: 384.401 km
Månen er kjent fra prehistorisk tid. Den er det nest mest
lyssterke objektet på himmelen. Da Månen går rundt Jorden en
gang pr. måned, forandrer vinkelen mellom Jorden, Månen og
Solen seg hele tiden, og dette ser vi som månefaser. Tiden
mellom to påfølgende nymånefaser er ca. 29,5 dager (709 timer)
- 57 -
NO