Elektrisk Tilkopling - Scheppach dms 900 Traduction Du Manuel D'origine

spent godt fast mellom spissene, og at det dreier fritt.
Skifte ut bakdokkspiss
• Los klemmskruen (1)
• Drei bakdokken helt tilbake, slik at spissen kan tas av.
Verktøyanlegg, Fig. 11, 12
• Verktøyanlegget tjener til å gi en sikker føring for dreie­
verktøyet, samtidig som det gir stotte for hånden. Du
stiller verktøyanlegget i høyden ved å løse klemmhånd-
taket. For å dreie videre må du trekke i pilens retning.
• Still verktøyanlegget i en avstand på 1­3 mm fra arbeids­
stykket. Kontroller under innstillingen at arbeidsstykket
fritt kan dreies med hånden.
• Still verktøyanlegget ca. 3 mm over senteraksen på ar-
beidsstykket. Kontroller igjen innstillingen ved å dreie
arbeidsstykket med hånd, for å se at det leper fritt.
• Etter at du har løst eksenterklemmen (1) kan du forstille
konsollen for verktøyanlegget langs hele vangelengden,
og i tverretningen helt inntil arbeidsstykket. I tilleg kan
du svinge konsollen ca. 45° til begge sider.
• For å bearbeide en plan flate kan du dreie verktøyanleg-
get 90°, og stille det inntil flaten som skal dreies. Alt
etter hvilket verktøy du bruker kan du stille verktøyanleg-
get inntil 6 mm under arbeidsstykkets senterakse.
• Hvis spindelhodet dreies, må slipestøtten forlenges.
• Monter forlengelsen til venstre for spindelhodet, slik at
større skiver kan bearbeides.
Verktøyføring, Fig. 13
Eksempler på føring av verktøy for de mest alminnelige
grunnfomner. Etter tilkopling til nettet er scheppach dreie-
benken dmt klar til bruk.
Følg anvisningene som er gitt i bruksanvisningen, "Elek-
trisk tilkopling".
Råd vedrørende arbeide i maskinen
Forutsetningen for et fagmessig godt utfert dreiearbeide er et
fersteklasses, skarpslipt dreieverktøy.
Materialvalg
• Tremateriale som skal dreies må være av god kvalitet,
kvistfritt og uten feil som tverriss eller overflatesprekker.
Materiale med feil har lett for å sprekke og kan derfor
medføre fare for bruker og maskin.
• Sammenlimte arbeidsstykker må bare bearbeides aven
erfaren håndverker. Dreiing av slike arbeidsstykker kre-
ver samvittighetsfull liming uten svake punkter, fordi ar-
beidsstykket ellers kan komme til å ekspodere på grunn
av sentrifugalkraften.
• LEGG MERKE TIL: Nybegynneren må bare bruke massivt
materiale for å Iære seg grunnprinsippene vedrørende
dreiing.
Klargjøring av materialet
• Før du spenner opp tremateriale for lengdedreiing må du
skj~re det til, slik at det får en firkantet form.
• Arbeidsstykker som skal plandreies må du også skjære
til på forhånd. Sag det ut med båndsag. Åttekantet form
er godt egnet, fordi vibrasjonene da blir mindre.
Sentrering av arbeidsstykket
Sentrering av arbeidsstykket før det blir spent opp i mas-
kinen er en viktig arbeidsoperasjon. Med sentrering mener
vi å måle ut senterpunktet på enden av arbeidsstykket, og
avmerke det med et kjømerslag.
Du må lage en fordypning på fra 1,5 til 2 mm med kjø-
meren.
Hvis arbeidsstykket ikke er n0yaktig sentrert oppstår det
ubalanse med sterke vibrasjoner. At arbeidsstykket blir
slynget ut kan også bli resultatet.
LEGG MERKE TIL: Nøyaktig sentrering av arbeidsstykket gir
rolig rundlep.
Under arbeide med tredreiebenken
• Råemnet må du dreie med lavt turtall. Etter fordreiing,
dvs når arbeidsstykket har fått sin grundform og roterer
rolig uten vesentlige vibrasjoner, kan du 0ke turtallet.
SJALT FØRST MOTOREN UT – TREKK UT STIKKONTAKTEN
• Med utsjaltet motor må du etterstille den medløpende
pinolen med håndrattet. Pinolspissen må sitte godt fast
i treet. Drei arbeidsstykket med hånd for å kontrollere at
det sitter godt fast mellom spissene.
Markering på arbeidsstykket
Mange ganger må du spenne ut arbeidsstykket før det er
ferdig dreiet. Det er da en fordel å merke det og medbrin-
geren med en blyant.
Når du da spenner inn arbeidsstykket igjen setter du mar-
keringene over for hverandre.
Faglitteratur
I fagbutikker kan du få kj0pt fagb0ker om tredreiing. Både
for nybegynneren og for den mer erfame dreier kan en slik
bok v~re til stor hjelp, og gi mange gode tips.

Elektrisk tilkopling

Den installerte motoren er tilkoplet klar for drift. Tilkoplingen
er gjort ifølge gjeldene VDE­ og DIN­forskrifter.
Nett­tilkopling på kundesiden og tilkoplingsledningen må
vere i overensstemmelse med disse forskriftene.
Viktig å legge merke til
Når motoren blir overbelastet sjalter den ut. Etter en viss av­
kjelingstid (varierer) kan du igjen sjalte motoren inn.
Defekt tilkoplingsledning
På elektriske tilkoplingsledninger oppstår det ofte feil på
isolasjonen.
Årsakene er:
• Trykk på ledningen på steder hvor den blir ført gjennom
vindus- eller dørsprekker.
• Knekk på ledningen hvor den ikke er festet eller ført fag-
messig.
• Kutt på ledningen fordi den er blitt kjørt over.
• Skader på isolasjonen fordi det er blitt trukket i lednin-
gen i stedet for i st0pslet når den trekkes ut av stikkon-
takten.
• Sprekker i isolasjonen på grunn av aldring.
Slike defekte elektriske tilkoplingsledninger må aldri bli
brukt. På grunn av skadet isolasjon kan det oppstå livs-
fare. Du må jevnlig kontrollere om det er oppstått skader
på tilkoplingsledningen. Under slik kontroll må du passe
på at ledningen ikke er tilkoplet nettet. Elektriske tilkop-
lingsledninger må være i overensstemmelse med VDE­ og
DIN­forskriftene. Bruk bare ledninger av typen H 07 RN.
Etter forskriftene skal denne betegnelsen verelrykket på
ledningen.
1­faset vekselstremsmotor
• Nettspenningen må være 230 volt / 50 Hz.
• Opp til 25 meter lengde må forlengelsesledninger ha et
norsk 55