nORsk
Kontroller den nedre beskyttelsen (Fig. A)
1. Slå av verktøyet og koble verktøyet fra strømmen.
2. Roter nedre beskyttelsesspak (Fig. A,
lukket" til posisjonen "helt åpen".
3. Slipp spaken og la den
lukket" .
Verktøyet bør ha service hos et kvalifisert servicesenter hvis det:
•
ikke returnerer til posisjonen "helt lukket",
•
beveger seg uregelmessig eller tregt eller
•
er i kontakt med bladet eller noen annen del av verktøyet i
alle kuttvinkler og dybder.
Blad
ADVARSEL: For å redusere faren for øyeskader, bruk alltid
øyebeskyttelse. Karbid er et hardt men sprøtt materiale.
Fremmedlegemer i arbeidsstykket som som ståltråd eller
spikere kan føre til at bits sprekker eller brekker. Bruk kun
sagen når korrekt sagbladbeskyttelse er satt på. Monter
bladet godt med korrekt rotasjonsretning før bruk, og bruk
alltid rene, skarpe blad.
ADVARSEL: Ikke kapp metall, plast, betong, murverk eller
fibersement med denne sagen.
184 mm Diameter
Bruksområde
Kløving
Generelt bruk
Avslutning
Dersom du trenger assistanse i forbindelse med blad, vennligst
kontakt din lokale D
WALT forhandler.
e
Tilbakeslag
Tilbakeslag er en plutselig reaksjon på et fastklemt eller
feiljustert sagblad og forårsaker at en ukontrollert sag reiser
seg opp og ut av arbeidsstykket mot operatøren. Når bladet er
festklemt ved at snittet lukker seg, blir bladet sittende fast og
motorens reaksjon fører enheten raskt tilbake mot operatøren;
Dersom bladet blir vridd eller feilinnrettet i kuttet kan tennene
bak på bladet grave seg inn i treverkets overflate og forårsake at
bladet kommer ut av snittet og hopper tilbake mot operatøren.
Tilbakeslag er mer sannsynlig ved de følgende forhold:
1. DÅRLIG OPPsTØTTInG aV aRBEIDssTYkkET
a. Nedheng eller dårlig innfesting av avkappet del av
arbeidsstykket kan føre til at bladet knipes fast og
gi tilbakeslag.
b. Dersom det sages i arbeidsstykker som kun er støttet opp
i endene kan dette gi tilbakeslag. Ettersom materialet blir
svakere vil det henge ned , lukke sagsporet og knipe fast
bladet (Fig. L).
c. Å kutte av en lang eller overhengende del av
arbeidsstykket vertikalt nedenfra og opp kan gi
tilbakeslag. Det avkappede stykket vil falle ned og knipe
fast bladet.
130
5
) fra posisjonen "helt
7
returnere til posisjonen "helt
Tenner
24
36
60
d. Å sage av lange smale striper kan gi tilbakeslag. De
avsagede stripene kan henge ned eller vris slik at
sagsporet lukkes og kniper fast bladet.
e. Dersom nedre beskyttelse hekter seg i en kant under
materialet som sages, kan det et øyeblikk redusere
brukerens kontroll. Sagen kan løfte seg delvis ut av kuttet
og øke sjansen for at bladet vrir seg.
2. FEIL DYBDEInnsTILLInG aV saGEn
a. For mest mulig effektiv saging bør bladet ikke gå
lenger gjennom enn at den viser en tann som vist i
Figur F). Dette lar skoen støtte bladet og minimaliserer
vridning og kniping i materialet. Se avsnittet Justering
av kuttdybden.
3. BLaDVRIDnInG (FEIL InnRETTInG I sPORET)
a. Å skyve hardere i sporet kan føre til at bladet vrir seg.
b. Forsøk på å svinge sagen i sporet (komme tilbake til den
merkede linjen) kan føre til at bladet vrir seg.
c. Hvis du strekker deg for langt eller bruker sagen med
dårlig kroppskontroll (ute av balanse) så kan det føre til at
bladet vrir seg.
d. Hvis du endrer grep eller kroppsstilling under bruk, kan
dette føre til at bladet vrir seg.
e. Hvis du trekker tilbake sagen for å rengjøre bladet kan det
føre til at bladet vri seg.
4. MaTERIaLER sOM kREVER EksTRa OPPMERksOMHET
a. Vått tømmer
b. Ferskt tømmer (nykappet materiale eller materiale som
ikke er ovnstørket)
c. Trykkbehandlet tømmer (materiale behandlet med
preserveringsstoffer eller anti-råte kjemikalier)
5. BRUk aV sLØVE ELLER skITnE BLaD
a. Sløve blad kan føre til stor belastning på sagen. For å
kompensere vil brukeren vanligvis skyve hardere på
maskinen, som fører til mer belastning på maskinen og
kan føre til at bladet vrir seg i sporet. Slitte blad kan også
ha utilstrekkelig klaring, som kan føre til økt tendens til
fastkjøring og større belastning.
6. LØFTE saGEn MEns DU GJØR ET skRÅkUTT
a. Skråkutt krever at brukeren følger spesielle
sageteknikker – spesielt styring av sagen. Både bladets
vinkel mot bunnplanet og større bladoverflate i
kontakt med materialet øker faren for fastkjøring og
feilstyring (vridning).
7. OMsTaRT aV saGInG MED BLaDETs TEnnER kILT MOT
MaTERIaLET
a. Sagen bør ha fått full hastighet før du starter å sage
eller omstart av saging etter at maskinen er stoppet
med bladet i sporet. Dersom det ikke gjøres kan det
gi tilbakeslag.
Andre forhold som kan føre til kniping, vridning eller
feilinnretting av bladet kan også gi tilbakeslag. Se avsnittene
Ekstra sikkerhetsanvisninger for alle sager og blad for
prosedyrer og teknikker som kan redusere faren for tilbakeslag.