Publicité
Jordsmonn som man har rørt eller ny utfylling, bære-lag og svart overflate har små tomrom eller lufthull som fører til en eller flere
problemer hvis de ikke blir komprimert.
1. Materialet blir presset sammen som følge av trafikk over overflaten av ukomprimert areal. Dette fører til innsynking av overflaten
siden materialet fyller tomrommene.
2. Lignende situasjon oppstår med statiske belastninger på ukomprimert jord. Lasten (for eksempel et bygg) synker.
3. Materialer med tomrom er mer mottakelige til vannlekkasje og fører til erosjon. Inntreden av vann kan også gjøre at jordsmonnet
utvider seg når det er frysetemperatur og trekker seg sammen under tørre perioder. Utvidelse og sammentrekking er de viktigste
grunnene til grunnmursskader og fører normalt til behov for oppstøtting.
Komprimering øker materialets tetthet og derfor øker dets bæreevne. Komprimering reduserer lufthull og derfor reduserer risikoen
for ras, utvidelse og krymping som skyldes vanninntrenging.
Forskjellige metoder har vært brukt tidligere for å spesifisere komprimeringen som kreves i forskjellige anvendelsesområder. Forhold
som må tas i betraktning er: materiale egenskaper, lagtykkelse, brukt trykk, vibrasjon og antall gjennomløp. Bedre forståelse
for hvordan komprimeringen virker har ført til at det er blitt presentert nye komprimeringsspesifikasjoner. Den mest moderne
spesifikasjonen er en del av Storbritannias lov om nye veier & gatearbeider (NRSWA). Sivilingeniører tar nå disse spesifikasjonene i
bruk for å forsikre god komprimering av alt arbeid på byggeplassen.
Anvendelsesområder/materialer deles i tre kategorier:
1. Kohesjonsmateriale (mindre enn 20 % kornet), for eksempel leire, gjørme, tung jord.
2. Kornet materiale (mer enn 20 % kornet), for eksempel kultlag, sand & løs jord.
3. Bituminøse materialer, for eksempel asfalt (asfaltert vei), kaldt lag (bituminøse emulsjonsprodukter)
Komprimeringsgrunner
Komprimeringsspesifikasjon
Anvendelsesområder
131
NO
NO
NO
Publicité
Chapitres
Dépannage
