Plasser hovedskåret ca. 3-5 cm (1,5-2 tommer) over
styreskårets horisontalplan. (Figur 83)
Sett i barkstøtten (hvis en slik er montert) bak
brytekanten. Sag med full gass og før sagkjedet/sverdet
sakte inn i treet. Vær på vakt mot at treet beveger seg i
motsatt retning av det som er valgt som fallretning. Sett i
en fellekile eller et brytejern i hovedskåret så snart
skjæredybden tillater det. (Figur 84)
Hovedskåret skal avsluttes parallelt med styreskårlinjen
slik at avstanden mellom dem er minst 1/10 av stammens
diameter. Den delen av stammen som ikke er
gjennomsagd, kalles brytekant.
Brytekanten fungerer som et hengsel som styrer
retningen til det fallende treet. (Figur 85)
Hvis brytekanten er for liten eller gjennomsaget eller hvis
styreskår og hovedskår er feil plassert, mister man all
kontroll over treets fallretning. (Figur 86)
Når hovedskåret og styreskåret er ferdig, skal treet
begynne å falle, enten av seg selv eller ved hjelp av
fellekilen eller brytejernet. (Figur 87)
Vi anbefaler bruk av en sverdlengde som er større enn
treets diameter, slik at hoved- og styreskår kan utføres
med et såkalt "enkelt sagskår". Se anvisninger under
overskriften Tekniske data ang. hvilke sverdlengder som
anbefales for din motorsagsmodell. (Figur 88)
Det finnes metoder for felling av trær med en
stammediameter som er større enn sverdlengden. Disse
medfører meget stor risiko for at sverdets kastrisikosektor
kommer i kontakt med et objekt. (Figur 4)
Håndtering av mislykket felling
Nedtaking av et "fastfelt tre"
Å ta ned et fastfelt tre er meget farlig, og det innebærer
meget stor ulykkesrisiko.
Forsøk aldri å sage ned det treet det andre treet har falt
mot.
Arbeid aldri innenfor risikoområdet for hengende fastfelte
trær. (Figur 89)
Den sikreste metoden er å bruke vinsj.
•
Traktormontert (Figur 90)
•
Bærbar (Figur 91)
Saging i trær og greiner som står i spenn
Forberedelser: Vurder hvilken retning spenningen går i og
hvor den har sitt brytepunkt (dvs. det stedet hvor den ville
brekke hvis den ble spent ytterligere). (Figur 92)
Avgjør hvordan du frigjør spenningen på sikreste måte og
om du klarer å gjøre det. Ved ekstra kompliserte
situasjoner er den eneste sikre metoden å avstå fra bruk
av motorsag og bruke vinsj.
Generelt gjelder:
Plasser deg slik at du ikke risikerer å bli truffet av treet/
greinen når spenningen blir frigjort. (Figur 93)
Lag ett eller flere sagskår på eller i nærheten av
brytepunktet. Sag så dypt inn og med så mange sagsnitt
som er nødvendig for at spenningen i treet/grenen skal bli
104 – Norwegian
ARBEIDSTEKNIKK
frigjort slik at treet/grenen "brytes" av ved brytepunktet.
(Figur 94)
Sag aldri helt gjennom et objekt som står i spenn!
Hvis du må sage gjennom treet/kvisten, lag to eller tre
skjær mde 3 cm mellomrom og 3-5 cm dybde. (Figur 95)
Fortsett å sage dypere til treets/kvistens bending og
spenning frigjøres. (Figur 96)
Sag treet/kvisten fra motsatt side etter at spenningen er
frigjort.
Kastforebyggende tiltak
Hva er kast?
Kast er betegnelsen på en plutselig reaksjon der
motorsag og sverd kastes fra et objekt som har kommet i
kontakt med den øvre kvadranten av sverdspissen, den
såkalte kastrisikosektoren. (Figur 69)
Kast skjer alltid i samme retning som sverdplanet. Det
mest vanlige er at motorsag og sverd kastes opp- og
bakover mot brukeren. Andre kastretninger kan imidlertid
forekomme, avhengig av hvilken stilling motorsagen har i
det øyeblikket sverdets kastrisikosektor kommer i kontakt
med et objekt.
Kast kan bare inntreffe når sverdets kastrisikosektor
kommer i kontakt med et objekt. (Figur 4)
Kvisting
Sørg for at du kan gå og stå sikkert! Arbeid fra venstre
side av stammen. Arbeid så nær motorsagen som mulig
for beste kontroll. Når det er mulig skal du la tyngden av
sagen hvile på stammen.
Flytt deg bare når du har stammen mellom deg og
motorsagen. (Figur 97)
Oppkapping av stammen til stokk
Se anvisninger under overskriften Generelle sageteknikk.
ADVARSEL! Kast kan forekomme
!
lynraskt og være plutselige og
voldsomme, og kan kaste motorsag,
sverd og sagkjede mot brukeren. Hvis
sagkjedet er i bevegelse når og hvis det
treffer brukeren, kan det oppstå meget
alvorlige og til og med livstruende
skader. Det er nødvendig å forstå hva
som forårsaker kast og at de kan unngås
ved forsiktighet og riktig arbeidsteknikk.
ADVARSEL! De fleste kastulykker
!
inntreffer ved kvisting. Ikke bruk
sverdets kastrisikosektor. Vær ytterst
forsiktig og unngå at sverdspissen
kommer i kontakt med stokken, andre
greiner eller gjenstander. Vær ytterst
forsiktig med greiner som står i spenn.
De kan fjære tilbake mot deg og gjøre at
du mister kontrollen, hvilket kan medføre
skader.