Bresser Sirius 70/900 AZ Mode D'emploi page 40

6. Tilbehør
Det følger med flere tilbehørsdeler til teleskopet i grunnutrustningen (fig.
2). Alt etter modell kan det være
6.1. Okularer
Ved å bytte okularer bestemmer du forstørrelsen på teleskopet.
Formel for beregning av forstørrelse:
Brennv. teleskop : Brennv. okular = forstørrelse
Eksempler:
Brennv. Brennv. forstørrelse
teleskop okular
700 mm 20 mm 35X
700 mm 4 mm 175X
6.2. Senitspeil (kun for refraktor)
Senitspeilet (19) gir en snuing av bildet (speilvendt) og er derfor bare
egnet for observasjon av himmelen.
6.3. Barlow-linse
Ved hjelp av en Barlov-linse (20) oppnår du en ekstra forstørrelse på 3
ganger.
6.3.1. Montering og håndtering ved linseteleskoper
Dersom du bruker linseteleskop skal Barlov-linsen utelukkende settes
inn i senitspeilet (fig. 12a, 19). Fjern altså okularet fra senitspeilet og
erstatt den med Barlow-linsen. Videre setter du inn okularet med den
største brennvidden og trekk til klemskruen for hånd for å feste (fig. 21, Z)
6.3.2. Montering og håndtering ved speilteleskoper
Dersom du bruker et speilteleskop, skal du løsne klemskruen på
okularrøret (fig. 21, X) og ta ut okularet av okularrøret. Sett så Barlow-
linsen (20) rett inn i okularrøret og trekk til igjen klemskruen for hånd.
Videre setter du så okularet med største brennvidden inn i Barlow-linsen
og fester den ved hjelp av klemskruen (fig. 21, Z).
6.4 Smarttelefon-holder
Sett okularet i smarttelefon-holderen og trekk til skruen (fig. 23, X) på
holderen. Sett deretter inn smarttelefon-holderen med okular i okulars-
tussen (6) eller senitspeilet (19) (linseteleskopet) og trekk til festeskruen
(fig. 23, Y) på stussen eller senitspeilet for hånd. Start nå kamera-appen
på smarttelefonen. Trykk nå smarttelefonen på holdeplaten og forsikre
deg om at den sitter godt fast. Kameraet skal ligge nøyaktig an mot
okularet. Sentrer smarttelefonen nøyaktig midt i okularet, slik at bildet
er nøyaktig sentrert på skjermen. Eventuelt er det nødvendig å bruke
zoomfunksjonen for å fylle bildet helt ut på skjermen på smarttelefonen.
Sugekoppene skal være tørre, rene og fri for alle typer støv og smuss.
Vi tar intet ansvar for telefoner som faller ned og knuses på grunn av feil
betjening.
7. Adskillelse
Etter en forhåpentlig interessant og vellykket observasjon anbefales
det at hele teleskopet lagres i et tørt, godt ventilert rom. Ved enkelte
teleskopmodeller kan montering og stativ enkelt skrus fra hverandre.
Derved beholdes innstillingene på monteringen. Ikke glem å sette
på igjen støvbeskyttelseskappen på røråpningen og okularrøret. Alle
okularer og optisk tilbehørsdeler bør lagres i sine beholdere.
Rengjør linsene (okular og/eller linse) bare med en myk og lofri klut
(f.eks. en mikrofiberklut). Ikke bruk makt da dette kan lage riper på
linsene.
For å fjerne mer vanskelige flekker, fukter du kluten med en brille-
rengjøringsløsning og tørker lett av linsene.
forstørrelse med Beskytt enheten fra støv og fuktighet! Etter bruk, spesielt i situasjoner
Barlow-linse 3x
med høy fuktighet, lar du enheten tilpasse seg klimaet i en kort perio-
de, slik at eventuell fuktighet kan forsvinne.
105X
Del III – Vedlegg
525X
1. Mulige observasjonsobjekter
Nedenfor har vi funnet frem til noen svært interessante himmellegemer
og stjernegrupper, med tilhørende informasjon. På tilhørende illustrasjon
på slutten av anvisning kan du se hvordan objektene kan se ut gjennom
teleskopet med tilhørende okularer ved gode observasjonsforhold:
Månen (Fig. 24)
Månen er Jordens eneste naturlige satellitt.
Omløpsbane:
Diameter:
Avstand:
Månen er kjent fra prehistorisk tid. Den er det nest mest
lyssterke objektet på himmelen. Da Månen går rundt Jorden en gang
pr. måned, forandrer vinkelen mellom Jorden, Månen og Solen seg
hele tiden, og dette ser vi som månefaser. Tiden mellom to påfølgende
nymånefaser er ca. 29,5 dager (709 timer)
Stjernebildet ORION / M42 (Fig. 25)
Rektasensjon:
Deklinasjon:
Avstand:
Med en avstand på ca. 1600 lysår er Oriontåken (M42) den lyseste
diffuse sky på himmelen – synlig med det blotte øye, og et interessant
objekt for alle teleskoper fra de minste feltkikkerter til de største jordfaste
observatorier, og også for Hubbel rom-teleskopet.
Det handler hovedsaklig om en mye større sky av hydrogengass og støv,
som med 10 graders utstrekning dekker godt over halvparten av Orion.
Utstrekningen av denne mektige skyen utgjør mange hundre lysår.
Stjernebildet LYREN / M57 (fig. 26)
Rektasensjon:
Deklinasjon:
Avstand:
Den berømte Ringtåken M57 i stjernebildet Lyren blir ofte ansett som
en prototype på en planetarisk tåke, den tilhører praktstykkene på den
nordlige halvkules sommerhimmel. Nærmere undersøkelser har vist
at det i all sannsynlighet dreier seg om en ring (torus) av lett lysende
materie, som omgir en sentralstjerne (som bare kan sees med større
teleskoper), og ikke om noen kule- eller ellipsoidformet gasstruk-
tur. Dersom man kunne se Ringtåken fra siden, ville den se ut som
Manualtåken M27.
I dette objektet ser vi rett mot tåkens polpunkt.
Stjernebildet Reven / M27 (fig. 27)
Rektasensjon:
Deklinasjon:
Avstand:
Manualtåken M27 i Reven var den første planetariske tåke som
overhode ble oppdaget. Den 12. juli 1764 oppdaget Charles Messier
denne nye og fantastiske objektklassen. Vi ser dette objektet nesten
nøyaktig fra dets ekvatorplan. Dersom man så Manualtåken fra en av
polene, ville den sannsynligvis ha form som en ring, og ha et utseende
som vi kjenner fra Ringtåken M57.
Dette objektet kan man også se i halvgode værbetingelser og med liten
forstørrelse.
- 40 -
MERKNADER om rengjøring
ca. 384.400 km fra Jorden
3.476 km
384.401 km
05:32.9 (timer : minutter)
-05:25 (grader : minutter)
1.500 lysår
18:51.7 (timer : minutter)
+32:58 (grader : minutter)
4.100 lysår
19:59.6 (timer : minutter)
+22:43 (grader : minutter)
1.250 lysår