Tig-Sveising (Kontinuerlig Bue) - Selco Quasar 270 TLH Manuel D'instructions

Valg av sveisestrøm
Sveisestrømmens område for typen elektrode som benyttes
angis av produsenten på elektrodenepakkene.
Tenning og opprettholdelse av buen
Den elektriske buen oppnås ved å gni elektrodens spiss på delen
som skal sveises koblet til jordingskabelen, og når buen gnister,
trekkes elektroden tilbake til normal sveiseavstand.
For å forbedre tenningen av buen kan det generelt være nyt-
tig med en økning av strømmen i begynnelsen sett i forhold til
sveisestrømmen (Hot Start).
Når buen er tent begynner den midterste delen av elektroden å smel-
te og renner ned i form av dråper på den delen som skal sveises.
Den ytre bekledningen av elektroden forbrukes, og dette tilfører
dekkgass for sveisingen som således blir av ypperlig kvalitet.
For å unngå at dråpene av smeltet materialet forårsaker at buen
slokner på grunn av at elektroden kortslutter og kleber ved
sveisebadet, er det veldig nyttig å øke sveisestrømmen en kort
stund for å smelte kortslutningen (Arc Force).
I tilfelle elektroden kleber til delen som skal sveises, anbefales det
å redusere kortslutningsstrømmen til et minimum (antiklebing).
Utføring av sveising
Helningsvinkelen for elektroden varierer alt etter antallet sveise-
strenger. Elektrodens bevegelse utføres normalt med oscillasjo-
ner og med stopp på sidene av strengen slik at man unngår en
opphopning av tilførselsmateriale midt på.
Fjerning av metallslagg
Sveising med bekledte elektroder gjør at man må fjerne metall-
slagget etter hver sveisestreng.
Fjerningen skjer ved hjelp av en liten hammer, eller slagget bør-
stes vekk i tilfelle det dreier seg om sprøtt metallslagg.

7.2 TIG-Sveising (kontinuerlig bue)

Fremgangsmåten for TIG-sveising (Tungsten lnert Gas) er basert
på prinsippet av en elektrisk bue som gnistrer mellom en
usmeltelig elektrode (ren wolfram eller wolframlegering, med et
smeltepunkt på cirka 3370°C) og delen: En atmosfære med inert
gass (argon) gjør at badet beskyttes.
For å unngå farlige innblandinger av tungsten, skal elektroden
aldri komme bort i den del som skal sveises. Derfor er sveise
generatoren vanligvis utstyrt med en buetenningsenhet som
genererer en høyfrekvent høyspennings utlader mellom elek-
trode og arbeidsstykket. Slik, takket være den elekriske gnisten,
ioniseres gassatmosfæren, sveisebuen tenner uten noen kontakt
mellom elektrode og arbeidsstykke. Det finnes også en annen
måte å starte på, med redusert innblanding av wolfram: Start i
lift, som ikke krever høy frekvens, men en startsituasjon med
kortslutning ved lav strøm mellom elektroden og delen. Idet
elektroden løftes, dannes buen og strømmen øker til inntastet
sveiseverdi.
160
For å forbedre kvaliteten på sveisingens sluttdel er det viktig å
kontrollere nøye den synkende sveisestrømmen og det er nød-
vendig at gassen kommer ned i sveisebadet i noen sekunder
etter at buen slokker.
I mange operative tilstander er det godt å bruke to forinnstillte
sveisestrømmer slik at du lettvint kan veksle mellom de to nivå-
ene (BINIVÅ).
Sveisepolaritet
D.C.S.P. (Direct Current Straight Polarity)
Dette er den polariteten som er mest utbredt (direkte polaritet)
og som gir en begrenset slitasje av elektroden (1) idet 70% av
varmen konsentreres på anoden (delen).
Man oppnår trange og dype bad med høy fremføringshastighet
og dermed lav termisk tilførsel. Med denne polariteten sveises
mesteparten av materialene unntatt aluminium (og dets legerin-
ger) samt magnesium.
D.C.R.P. (Direct Current Reverse Polarity)
Polariteten er omvendt og gjør det mulig å sveise legeringer
som er bekledt med et lag ildfast/tungtsmeltende oksid med et
smeltepunkt som ligger over metallets.
Høy strøm kan ikke benyttes da dette ville medføre stor slitasje
av elektroden.
D.C.S.P.-impulser (Direct Current Straight Polarity Pulsed)
Bruk av pulset likstrøm gir en bedre kontroll, i spesielle opera-
tive situasjoner, av sveisebadets bredde og dybde.
Sveisebadet dannes av toppimpulser (Ip), mens basistrømmen
(Ib) beholder buen tent. Denne operasjonsmodus hjelper ved
sveising av tynnplater med mindre deformasjoner, bedre form-
faktorer og medfører derfor mindre farer for overopphetning og
gassgjennomslag.
Ved frekvensøkning (mellom frekvens) oppnås en smalere bue,
mer konsentrert og mer stabil, og kvaliteten på sveising av tyn-
nere materialer forbedres ytterligere.